Det glemte hotellet ved elva: Historien om Skovheim på Kilemoen

Se for deg at du går tur i furuskogen på Kilemoen i Ringerike. Landskapet er fylt med sandrygger og duse skogsstier etter istiden. Det er lett å tro at her har det alltid bare vært natur. Men for litt over hundre år siden så det helt annerledes ut. Da sto det nemlig et hotell her med utsikt over Begnaelva og mot Hen – det som den gang var et yrende industrisentrum i Ådalen.

Dette er historien om Hotell Skovheim, dampbåtene, og hotellet som kanskje fikk et helt nytt liv på en annen kant av bygda.

Da Hen var et travelt knutepunkt

I dag er Hen et rolig sted, men på 1800- og 1900-tallet var det full fart her.

• 1868: Randsfjordbanen åpnet, og Hen ble knyttet til jernbanenettet.
• Dampbåten: Samme år ble dampskipet D/S Bægna (lokalt kalt Danskebåten) satt inn på Ådalselva.

Dette skapte en genial reiserute for eventyrlystne turister fra inn- og utland, blant annet fra Danmark og England, som ville oppleve den ville, norske naturen:

• Reisende tok toget fra Kristiania til Hen.
• De gikk om bord i dampbåten som tok dem videre oppover elva og gjennom Sperillen.
• Derfra bar det videre med hest og vogn inn i Valdres.

Reisen var ikke bare transport – reisen var selve opplevelsen.

Hotell Skovheim og kapteinen uten uhell

Midt oppi denne turiststrømmen lå Hotell Skovheim på Kilemoen. Gjestene kunne se ned på elva og følge med når dampbåten la til i nærområdet.

Trafikken på elva krevde dyktige folk. En av de mest kjente var kaptein Johan Petter Christensen, som førte D/S Bægna i årevis. I 1918 fikk han Kongens fortjenstmedalje i sølv fordi han hadde ført båten på Ådalselva, Sperillen og Begna i alle år uten et eneste uhell.

At Skovheim faktisk fantes i denne gullalderen, bekreftes av folketellingen fra 1920, der eiendommen er registrert med gnr. 133, bnr. 17.

Hotellet som ble flyttet

Når du besøker Kilemoen i dag, er det meste borte. Men går du ned mot elva, kan du fremdeles se restene av en gammel steinmur som DNT Ringerike og lokalkjente knytter til det gamle hotellet.

Men det mest fascinerende med Skovheim er kanskje hva som skjedde da turismen endret seg:

• På 1920-tallet kom bilene, og Sperillbanen åpnet i 1926.
• D/S Bægna ble tatt ut av trafikk i 1929. Grunnlaget for hotellet på Kilemoen forsvant.

Men selve bygningen ble ikke borte! Ifølge lokal tradisjon ble hotellet tatt ned stokk for stokk, fraktet over elva, og satt opp igjen på Hen gård, hvor det skal stå den dag i dag.

To sider av samme historie

I dag henger historien igjen på to steder:

• På Kilemoen: Den ensomme steinmuren står igjen som et minne om en svunnen turisttid.
• På Hen gård: Selve tømmerbygningen kan fremdeles eksistere som et levende bevis på historien.

Mellom dem renner Begnaelva akkurat som før, som en taus påminnelse om en tid da små skogsbygder på Ringerike var en del av et internasjonalt reiseeventyr.