Photography is the story I fail to put into words. "Good management is the art of making problems so interesting and their solutions so constructive that everyone wants to get to work and deal with them."

Taking an image, freezing a moment, reveals how rich reality truly is.

Learn More
Photography is truth "If you see something that moves you, and then snap it, you keep a moment."
6. august 2020 07:16
  • Distance Instructions
Label
  • Distanse 2.13 km
  • Tid 32 min
  • Fart 4.0 km/h
  • Laveste høyde 414 m
  • Max Høyde 660 m
  • Høydemeter 262 m
  • Descent 43 m

Turen til Tjuvenborghula er både spennende og flott. Dette er en forholdsvis kort tur på litt over 2 km, men det er veldig bratt opp  siste delen mot selve hula og utsiktspunktet på toppen.

Tjuvenborgen er en gammel bygdeborg fra jernalderen. Kollen faller stupbratt av på alle kanter, men unntak av et part mot nord  nord vest. Toppen var avsperret med en bur bygget av større og mindre steiner med noen blokker innimellom. Den er ganske nedgrodd, men det går fint å følge.

Det er også et sagn som er knyttet opp mot hula ved Tjuvenborgen om seterjenta Tiril-Tove som ble overfalt og røvet fra Oppensetra og fraktet opp til Tjuvenborgen, sammen med masse tjuvgods. I røverhula ble Tiril-Tove holds som fange, og mens hun var fanget der i fortvilelse, diktet hun en liten vise:

«Tiril-Tiril-Tove, tolv mand i skove, vesle baane dænger de, buhunden hænger de, bjeldekua binder de, storstuten stinger de, budraatten bær de fra, mig vil de med sig ha, langt, langt borti skove.»

Den stakkars seterjenta sang visen hun hadde diktet utover i dalen, men ingen hørte henne. Da vørverhødingen ville gifte seg med henne, sa Tiril-Tove ja. Men med den betingelsen om at hun fikk gå tilbake til Oppen etter brudesølv. Det fikk hun lov til, men måtte love å ikke snakke med noen. Men på veien tilbake, så merket Tiril-Tove veien ved å rive av tøystykker fra stakken, slik at folket på Oppen kunne skjønne hvor hun ble holdt fanget. Tilbake på Tjuvenborgen skjenket hun røverne fulle, og bygdefolket tok seg ned til røverhula fra den minst bratte sida og overmannet tjuvene. Flere av røverne styrtet i døden utfor stupet fra Tjuvenborgen, som fjellet ble ettende etterpå.

TURBESKRIVELSE

For å komme seg til utgangspunktet for turen som er Saksentjern, kjører du til Sokna og tar av mot Strømsoddbygda. Man følger veien i 10 km, før man kommer til Kollsjøveien. Man tar da av til høyre, og følger Kollsjøveien. Etter 1,9 km kommer man til et kryss hvor man skal kjøre rett frem opp mot Saksentjern. Det er noen småveier, men det er bare å holde seg på «hovedveien» til man kommer frem til Saksentjern. Det er 4,7 km å kjøre fra veien og opp til Saksentjern.

SE VEIBESKRIVELSE FRA GULE SIDER HER 

TUREN

Fra parkeringen følger man en mindre skogsbilvei (som er sperret med kjetting) i ca. 600 meter. Man får også et flott skue på den mektige Tjuvenborgen fra parkeringen. Veien stiger greit i starten gjennom et par serpentinsvinger før den flater ut. Litt ut på sletten møter man skilt som viser at stien inn til Tjuvenborgen går av til høyre. Stien er tørr og fin i starten, men man møter på et par partier som kan være litt bløte ved foten av Tjuvenborgen. Stien er veldig lett å følge. Etter 1.65 km, kommer man til nok et stikryss hvor man møter den blåmerkede stien som kommer fra Flåbekksetra. Man skal her ta til venstre, og det er har «klatringen» opp til hulen og toppen begynner.

Etter ca 200 meter med bratt terreng, kommer man til et parti hvor det er noen tau. Her finner du avstikkeren til venstre som tar deg bort til selve Tjuvenborghula. Tjuvenborghula er en sprekk i fjellet på 7 m. Man kan ta seg inn i sprekken og følge den til man får en flott utsikt mot Bukollen og Nautskardfjellet.

Fra hula, er det bare å følge stien videre opp.

Turen til Tjuvenborghula er både spennende og flott. Dette er en forholdsvis kort tur på litt over 2 km, men det er veldig bratt opp  siste delen mot selve hula og utsiktspunktet på toppen. Tjuvenborgen er en gammel bygdeborg fra jernalderen. Kollen faller stupbratt av på alle kanter, men unntak av et part mot nord  nord vest. Toppen var avsperret med en bur bygget av større og mindre steiner med noen blokker innimellom. Den er ganske nedgrodd, men det går fint å følge. Det er også et sagn som er knyttet opp mot hula ved Tjuvenborgen om seterjenta Tiril-Tove som ble overfalt og røvet fra Oppensetra og fraktet opp til Tjuvenborgen, sammen med masse tjuvgods. I røverhula ble Tiril-Tove holds som fange, og mens hun var fanget der i fortvilelse, diktet hun en liten vise:

«Tiril-Tiril-Tove, tolv mand i skove, vesle baane dænger de, buhunden hænger de, bjeldekua binder de, storstuten stinger de, budraatten bær de fra, mig vil de med sig ha, langt, langt borti skove.»

Den stakkars seterjenta sang visen hun hadde diktet utover i dalen, men ingen hørte henne. Da vørverhødingen ville gifte seg med henne, sa Tiril-Tove ja. Men med den betingelsen om at hun fikk gå tilbake til Oppen etter brudesølv. Det fikk hun lov til, men måtte love å ikke snakke med noen. Men på veien tilbake, så merket Tiril-Tove veien ved å rive av tøystykker fra stakken, slik at folket på Oppen kunne skjønne hvor hun ble holdt fanget. Tilbake på Tjuvenborgen skjenket hun røverne fulle, og bygdefolket tok seg ned til røverhula fra den minst bratte sida og overmannet tjuvene. Flere av røverne styrtet i døden utfor stupet fra Tjuvenborgen, som fjellet ble ettende etterpå.

TURBESKRIVELSE

For å komme seg til utgangspunktet for turen som er Saksentjern, kjører du til Sokna og tar av mot Strømsoddbygda. Man følger veien i 10 km, før man kommer til Kollsjøveien. Man tar da av til høyre, og følger Kollsjøveien. Etter 1,9 km kommer man til et kryss hvor man skal kjøre rett frem opp mot Saksentjern. Det er noen småveier, men det er bare å holde seg på «hovedveien» til man kommer frem til Saksentjern. Det er 4,7 km å kjøre fra veien og opp til Saksentjern. SE VEIBESKRIVELSE FRA GULE SIDER HER 

TUREN

Fra parkeringen følger man en mindre skogsbilvei (som er sperret med kjetting) i ca. 600 meter. Man får også et flott skue på den mektige Tjuvenborgen fra parkeringen. Veien stiger greit i starten gjennom et par serpentinsvinger før den flater ut. Litt ut på sletten møter man skilt som viser at stien inn til Tjuvenborgen går av til høyre. Stien er tørr og fin i starten, men man møter på et par partier som kan være litt bløte ved foten av Tjuvenborgen. Stien er veldig lett å følge. Etter 1.65 km, kommer man til nok et stikryss hvor man møter den blåmerkede stien som kommer fra Flåbekksetra. Man skal her ta til venstre, og det er har «klatringen» opp til hulen og toppen begynner. Etter ca 200 meter med bratt terreng, kommer man til et parti hvor det er noen tau. Her finner du avstikkeren til venstre som tar deg bort til selve Tjuvenborghula. Tjuvenborghula er en sprekk i fjellet på 7 m. Man kan ta seg inn i sprekken og følge den til man får en flott utsikt mot Bukollen og Nautskardfjellet. Fra hula, er det bare å følge stien videre opp.  
6. august 2020 07:16
  • Distance Instructions
Label
  • Distanse 2.13 km
  • Tid 32 min
  • Fart 4.0 km/h
  • Laveste høyde 414 m
  • Max Høyde 660 m
  • Høydemeter 262 m
  • Descent 43 m
 Da er det endelig klart for en ny tur her på RingTur.no. Denne gangen går turen til en veldig flott fjelltopp som heter Høgnipa. Toppen befinner seg helt på grensen til Krødsherad kommune. Turen er en kort tur, 4 km opp og 4 km ned. Så etter 8 km er du ved utgangspunktet ved flotte Bergsjø igjen. For å komme deg til Bergsjø hvor turen har utgangspunkt, kjører du forbi Sokna mot Noresund og tar av inn til Havikskogen. Du kan se mer detaljert beskrivelse her på Gule Sider: VEIBESKRIVELSE Turen begynner flott. Allerede etter kun noen få meter og før bakkene har begynt, møter man et vakkert og eventyrlig fossefall. Man fortsetter oppover langs en hogstvei. Man følger denne hogstveien i ca. 1,4 km til man kommer inn på grusveien som tar deg opp til den flotte Rishovdseteren. Når man kommer opp dit, følger man hogstveien som går opp til høyre på tunet. Denne hogstveien følger man til man har gått 2,8 km. Da går den over til å bli en sti. Og etter å ha fulgt stien i drøye 100 meter, kommer man til et stikryss. Da tar man av til høyre og følger denne stien opp til toppen som du når etter å ha gått i 3,8 km. På toppen får man en utrolig flott opplevelse med 360 graders utsikt. Det er mange flotte steder rundt toppen til hengekøyer og telt.
17. juni 2020 19:31
  • Distance Instructions
Label
  • Distanse 3.66 km
  • Tid 54 min
  • Fart 4.0 km/h
  • Laveste høyde 220 m
  • Max Høyde 644 m
  • Høydemeter 447 m
  • Descent 23 m
Barlindmarka er en skikkelig naturperle med mange flotte atraksjoner som Valebekken, Djevelens Punsjbolle og Tiurtoppen. Det er noe skiltet og merket i området, men det er lett å bli litt usikker, da det er utrolig masse stier på kryss og tvers i område. Så her er det nesten uendelig med forskjellige turmuligheter. En av mine favorittrunder i område, er en rundtur på ca 5,6 km som har utgangspunkt ved parkeringen til montesorriskolen i Åsa. Turen går opp langs veien og inn på blåmerket som tar deg opp mot Valebekken. Man krysser den idylliske broen over Valebekken ved de flotte småfossene. Turen går videre på fin sti med flott utsikt opp mot grenda i Åsa. Der går stien brått venstre ved husene oppover mot Valebekken og Punsjbollen igjen. Her er det en del stigning, men stien er utrolig flott og det er mye utsikt. Når man nærmer seg Valebekken, kommer man til broen som befinner seg rett nedenfor Djevelens Punsjbolle. Etter å ha krysset broen, går stien bratt opp til høyre, og etter bare noen få meter med bratt motbakke, kommer man til den sagnomsuste Punsjbollen. Her kan det passe med en liten pust i bakken, før man fortsetter turen. Man fortsetter et lite stykke videre oppover stien forbi den gamle rotvelten som sperrer stien. Noen meter etter dette, tar man av til venstre og følger stien nedover igjen mot Elgsgrav. Når man kommer ned dit, fortsetter man ned til Tiurtoppen hvor man kan sette seg ned og nyte nok en flott utsikt, før man følger stien ned til skolen igjen.
11. april 2020 17:25
  • Distance Instructions
Label
  • Distanse 5.66 km
  • Tid 1 h 24 min
  • Fart 4.0 km/h
  • Laveste høyde 70 m
  • Max Høyde 370 m
  • Høydemeter 310 m
  • Descent 310 m
Hurum- og Burudåsen ligger veldig lett tilgjengelig til for en koselig og forholdsvis lett skogstur med nydelig utsikt mot Steinssletta. Det er parkeringsplass ved Vollgata rett nedenfor krysset ved Kalkverket i Åsa. Stien går da rett opp til en bratt fjellknaus, som gir en flott utsikt ut mot Steinssletta. Turen opp fra parkeringen til utsiktspunktet er bare noen hundre meter. Ønsker man å gå en lengre runde, er det flott turstier i område. Man kan følge kanten av skrenten på en flott sti hele veien ned, og tilsvarende sti på nedsiden på vei opp igjen. Denne runden byr på flott natur på fine skogsstier. Hele runden er på ca. 3 km.
11. april 2020 16:17
  • Distance Instructions
Label
  • Distanse 2.64 km
  • Tid 40 min
  • Fart 4.0 km/h
  • Laveste høyde 90 m
  • Max Høyde 150 m
  • Høydemeter 130 m
  • Descent 130 m
 
Utsikt mot Steinssletta
 
Flotte skogsstier på Hurum- og Burudåsen
   Er du ute på tur i vårt vakre distrikt, kan det lønne seg å tagge bildene du legger ut på instagram med #ringtur. Da kan du nemlig vinne flakslodd som kan gi deg en stor gevinst i tillegg til den flotte turen. Det er jo så utrolig mange av dere som er så flinke til å legge ut bilder fra turer og aktiviteter fra distriktet, som viser hvor flott vi har det her. Det er en super reklame for distriktet, som vi bør være stolte av å vise frem. Så oppfordrer alle til å komme seg ut på tur og hashtagge alle bilder med #ringtur Alle bildene som blir tagget med #ringtur, vises også på fotoveggen her på hjemmesiden. RingTur.no ønsker alle en god vinterferie og god tur 🙂 Man trenger ikke alltid reise, eller gå så veldig langt, for å finne den fine turfølelsen. Reiser man til Åsa, finnes det et hav av flotte turopplevelser så og si rett ved veien. Et av disse stedene er Tiurtoppen som befinner seg ca. 2 km fra den gamle skolen i Åsa.   Det finnes mange forskjellig muligheter til å ta seg opp til selve Tiurtoppen. Uansett hvilken sti man velger, så får man en flott tur på ca. 2 km. Og premien er en flott utsikt mot Steinsfjorden og Åsa. Stedet egner seg godt for å «henge» litt i hengekøya og bare nyte utsikten utover det flott distriktet.
17. februar 2020 16:18

Tiurtoppen

(0)
  • Author: Admin
  • Opprettet: 17. februar 2020 16:18
  • Oppdatert: 17. februar 2020 16:28
Kategorier:
Route type: Skogstur
Difficulty grade: ** Lett
  • Distance Instructions
Label
  • Distanse 2.41 km
  • Tid 36 min
  • Fart 4.0 km/h
  • Laveste høyde 70 m
  • Max Høyde 300 m
  • Høydemeter 240 m
  • Descent 10 m
  Turen kan også ses her på Movescount.com

Du har sikkert sett på Elsrudkollen, den merkante klippen på vestsiden av Sperillen på vei oppover til fjellet. Den har en nærmest magisk tiltrekning. Med alle historiene og sagnene fra Elsurdkollen, er det kanskje ikke så rart. Turen over Elsrudkollen gir en fantastisk utsikt ut over Sperrillen, og en utrolig flott natur.

TURBESKRIVELSE

Turen er forholdsvis veldig grei. Velger man å gå hele runden, så er den ca. 9 km. Men man kan jo velge å bare gå opp til utsiktspunktet på toppen av Elsrudkollen, og så gå samme vei tilbake. Da blir turen knappe 6 km. Men jeg anbefaler virkelig alle til å prøve å gå hele runden, for stien og skogen er nesten litt Ringenes Herre-aktig. Eventyrlig og spennende rett og slett.

Utgangspunktet for turen er Brøttet ved Skarrudsetra. (Trykk her for få veibeskrivelse til utgangspunktet) Det er ca. 1 times kjøretur fra Hønefoss. Allerede ved utgangspunktet, får man en fin utsikt med fossefall ned mot Sperillen. Man befinner seg da mellom Skarrudkollen og Elsrudkollen.

Snur du deg, ser du oppover mot Vikerfjell, og du vil umidelbart se stien som tar av fra veien opp til venstre. Denne stien skal du følge.

Turen er i utgangspunktet veldig enkel. Men i starten så er det litt å passe på. Stien tar deg opp til noen hytter etter et par hundre meter. Der følger du veien og holder så to ganger til venstre for å komme opp til der stien begynner. Når du først kommer inn på den blåmerkede stien, er det veldig enkelt. Da er det bare å følge den til toppen. Veien rundt videre er også veldig enkel å følge. Det er god merking hele veien rundt.

20. september 2019 06:34
  • Distance Instructions
Label

Elsrudkollen

Sagn og Eventyr

Ifølge Wikipedia kunne huldra lokke mannfolk til seg, og i noen sagn giftet huldra, som er vakker, men har kuhale, seg inn i menneskeslekta. Huldrefolk kunne også stjele barn og bytte dem ut med sine egne. Barn fra huldrefolket ble kalt bytinger.

Denne historien er fra 1720. Da sagnet om gjeterjenta som ble bergtatt, ble kjent, ble det innkalt til domsmøte hos fogden der lensmann Must var til stede. Protokollen fra møtet har Ringerike Museum tatt vare på.

Kirkeklokka som ble brukt til å ringe den bergtatte jenta ut av fjellet, var den minste kirkeklokka som finnes i Hedalen stavkirke. Folk trodde at denne klokka hadde spesielle egenskaper.

Her kommer en kortversjon av det som ble fortalt på domsmøtet i 1720.

Gjetergjenta som ble bergtatt

En dag i juli i 1720 var gjeterjenta Astrid Olsdatter Elsrud, 15 år, som vanlig ute for å gjete fe ved Skarrud gård i Vestre Ådal i Ringerike. Litt ut på ettermiddagen hørte hun et lydspill. Mens hun lyttet til musikken, kom en mann som hadde samme svarte klær som Nils Olsen Skarrud, husbonden hun var i tjeneste hos.

Mannen bad Astrid kaste kniven hun hadde med seg, i ei steinrøys. Han ville også ha henne med for å høre på lydspillet. Da de hadde gått et kort stykke, møtte de fire menn som var kledd i røde trøyer, svarte bukser, blå strømper, svarte sko med spenner og svarte, runde luer. Alle hadde gult hår.

Plutselig stod alle i fjellet der musikken kom fra. Én av de første hun møtte der, var en prest som bad Astrid drikke av et sølvbeger, men gjeterjenta nektet som presten sa.
Snart dukket prestekona opp, og hun ville servere både lefsekling og drikke, men Astrid tok ikke til seg noe. Prestefrua presenterte deretter sine pent pyntede døtre. Disse lovet Astrid like pene klær og smykker som de hadde om hun ville bli hos dem.

Også prestekonas ti sønner kom fram, og hun sa at Astrid kunne få den hun ville av sønnene til mann om gjeterjenta ville bli hos dem. Men Astrid ville verken spise, drikke eller gjøre noe av det hun ble bedt om å foreta seg.

Nå var det prestefruas mor sin tur til å prøve. «Drikk din galning», sa hun og forsøkte å tvinge Astrid til å drikke fra et sølvkrus, men Astrid holdt sin munn lukket. Flere slektninger av Astrid dukket opp. De ville også prøve å få henne til å spise og drikke, men Astrid stod imot.

Snart ble det holdt bryllup i berget, og brudefølget utbrøt: – Å, om du kunne bli hos oss! En tykkfallen mann kom med et rødt beger til Astrid og sa at om hun ville drikke av det, skulle hun straks glemme sin mor og sin far. Han ville også at hun skulle få på seg penere klær og smykker, men Astrid rørte ikke noe av det de bød henne, og det kom ikke et ord fra hennes munn.

Nå ble det bryllup der over 100 gjester var til stede. Mye god mat ble servert, og vakker musikk ble framført. Astrid ble tilbudt penger fra brudeparet, men også dette nektet hun å ta imot. Dansen som fulgte etter måltidet, ville hun heller ikke være med på.

Plutselig hørte alle lyden av en stygg klokke. – De vil ha henne ut igjen, utbrøt prestefruen, som tok Astrid i armen. – Far ikke ille med henne, sa hun, – vi skal alltids få henne ut igjen. Straks etter ble Astrid båret ut gjennom den samme døren som hun hadde kommet inn. Hun ble satt på en liten, grønn flekk i nærheten av gården hun tjente på. Prestekona bad Astrid bli sittende og løp bort.

Astrid kunne ikke fortelle hvor lenge hun ble sittende, men ved daggry neste dag kom en kar i rød trøye til henne og sa at om hun nå ville snakke, skulle hun slippe inn igjen i berget. Men så tok han Astrid i armene sine, bar henne til gjerdet ved gården og utbrøt:
– Løp nå, la meg se hvor fort du kan gå!

Astrid løp til gården, åpnet selv døra til stua og gikk inn. Der møtte hun matmora si og tjenestepika på gården. Av dem fikk den sultne og tørste gjetergjenta både mat og drikke. Astrid var utmattet og syk i åtte dager. Da hun ble frisk, fikk hun lov til å reise hjem til sine foreldre i 14 dager. Hun ville gå til nattverd i kirka, men ble nektet fordi hun først måtte få mer undervisning i kristendom.

Astrid sa også at de samme fire mennene som fulgte henne inn i berget, også var med da hun gikk til klokkeren for å få kristendomsopplæring. Dette kunne hun avlegge ed på.

Teodor Kittelsen - Bergtatt

På domsmøtet kunne Astrid fortelle at stedet hun hadde vært på, var svært stort, større enn kirken. Vegger og tak var slette, og det så ut som om de var laget i messing. På bordet lå det en blå silkeduk. Lys kom fra brennende lys i røde lysestaker og det som ble brent under skorsteinen. Når dørene ble åpnet, så det ut som om det var grønne enger utenfor berget.

I 1840 ble historien om Astrid Olsdatter Elsrud trykket og solgt for 4 skilling per eksemplar. Det hører med til historien at Henrik Wergeland ikke lot seg begeistre over dette.

«Hvordan kunne pressen kalle seg lysets port når de lot overtroen trenge gjennom den?» skrev han.

Dette er en fin og forholdsvis lett tur. Her går mesteparten av turen på fin skogsbilvei, så den kan også kombineres med sykkel. Utgangspunktet for turen, er Øvre Kollsjø, som også er utgangspunktet for turen til «Hakkemarihølet» og «708-toppen». (mer…)

På Holleia har det vært mye aktivitet i forbindelse med gruvedrift. Noen av gruvene er forholdsvis godt kjent. Særlig gruvene ved Nakkerud og ved Langedalen ved Tyristrand. Men i forbindelse med disse gamle nikkelgruvene, ble det også foretatt prøvedrift en rekke andre steder i Holleia også. Og flere av disse stedene er veldig spennende turmål.

(mer…)