Hakkemarihølet

Dette er en liten flott tur som lett kan kombineres med turen opp til 708-toppen ved Gallebergknausene. Man starter også her ved Øvre Kollsjøen, og følger veien innover mot Eidvatnet i ca. 2 km. Ved hogstfeltet skal man følge hogstsporene som går opp til høyre, rett før motbakken. Her følger man rett og slett bare hogstsporet til du ser plakketten- og den røde minnesteinen.

Dette er en lett og flott tur. Her kan man også velge å følge hogstsporet videre forbi "Hakkemarihølet" og opp på knausen man møter på toppen. Det er lett og flott terreng med masse svaberg langs ryggen nedover mot Øvre Kollsjøen igjen. Det er ikke noe sti her, men det er uansett en veldig fin tur.

"HAKKE" MARI

Denne fortellingen om Hakkemari bygger på notater fra Ragnvald Lien som har hentet noe fra «Johnsenbøkene» og fra nedtegnelser som ble gjort av Thorleif Schjervum.

For Strømsoddbydinger er «Hakkemarihølet» kjent. På stedet finnes et påkast av kvist og greiner til minne om denne kvinnen som mistet livet her.

Slik beskriver Johnsen hendelsen: «Johan Kjossæterens Moder het Mari og omkom på en trist og sørgelig Maade. Hun Skulde til sognelien i Strømsoddbygden et Erinde en Dag senhøstes. Veiret var taaget med Regn og Sneslud, og kkommet et kort Stykke nordenfor Lysaabroen, hvor en Skogvei gaar til Pladsen Sognelien, har hun taget af Storveien for tidlig og tager Kløvveien som gikk til Eivassæteren og fulgt den nordover, forbi Svarttjern, Svartjernssæteren, øvre Koltjern og nordover mot Eivassæteren. Kommen et Stykke nordenfor sidstnævnte Vand har hun forladt sæterveien og gaaet i Retning mot Strømsoddbyden; men Overanstrengelse, Sneslud og Kulde har udmattet henni saadan Grad, at Døden paafulgte. Sommeren efter fandes nogle Strimler af hendes Klæder og Benrester af hendes Legeme. Resten var opspist af Rovdyr”.

Det hadde vært vanskelig å finne ut når dette skjedde sier Ragnvald, men her finnes svaret i Thorleif Schjervums beretning  om Kjossetra. Han nevner her at Jon Kjossetætras mor gikk seg bort litt før Jon dro til Amerika i 1850 årene. Dermed ble det mulig å gå inn i kirkeboka for dette tidrom og finne eksakt dødsår. Der finnes Mari Gundersdatter 87 år. Død i oktober 1845 og gravlagt i 1847. Under merknad står: «Gik seg bort i 1845».

Dersom Thorleifs opplysning om at hun gikk fra Kjossætra er riktig, så var det litt av en tur – og så for en 87 åring. Kapt. Ramms kart fra 1826 gir følgende mulig løype:

Kjossætra ligger/lå ved Skarplielva som dannner grensa mot Krødsherad. Stien derfra gikk i retning Kjos. Der treffer den bygdeveien fra Krødsherad. Denne veien gikk forbi Berg, via Lunder Kirke og over Sogna ved Veltikoll. Greieste vei vestfra til Strømsoddbygda går over Lundesgaard, Oppegaard, mellom husmannsplassene Roa og Grinda fram til Veimøtet med veien fra kirken- og til Strømsoddbygda.

I området Oppegaardsætra-Strømsodd gidd det to paralelle veier- en følger Sognevannet, nærere vannet en den næværende. Den andre går Oppegaardssætre- Krokbekkmoen (som nåværende vei) og videre til Kastet og Strømsodd. Denne siste fulgte Mari. Etter Lysåa skulle hun gå til høyre- den nåværende Kollsjøveien som var setervei til Eivassætra. (Eivassætra var fjellseter til Nedre Lundesgaard. Men oppe i bakken skulle hun gå til venstre til Sognelia. Dette skjedde ikke og hun fortsatte seterveien.